fredag 29. februar 2008

Kråkeboller til Stoltenberg og Huitfeldt

... og en filet til sjefen min :)

Kråkeboller
Stikkende sjøpinnsvin til ministre mot tredeling
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg mener statsminister Jens Stoltenberg og ny barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt fortjener neste runde med kråkeboller under tærne.

Begge har tatt tydelig stilling mot det anbefalte forslaget fra Likelønnskommisjonen om å tredele foreldrepermisjonen og reservere en tredel til pappa.

Det må de gjerne gjøre, selvsagt. Men de slår da samtidig beina vekk under et tiltak som antakelig vil fungere etter hensikten, slik det etter alle solemerker har gjort på Island. Der har nemlig lønnsgapet blitt redusert, typiske «mannsarbeidsplasser» har blitt tvunget til å planlegge ressurssituasjonen ut fra at de ansatte kanskje forsvinner ut i pappapermisjon i noen måneder hver, og antallet barnefødsler er på vei opp.

Alternativet både Stoltenberg og Huitfeldt ønsker seg er en forlengelse av fedrekvoten, samtidig som at mammaene fortsatt skal ha muligheten til å ta opptil elleve måneder mammapermisjon hvis de ønsker det. (NHO har forresten ropt ulv ulv om at en lengre fedrekvote er noe vi ikke har nok yrkesaktive hender til i det stramme norske arbeidsmarkedet. Dem om det.)

Men hvis det blir resultatet, tror jeg dessverre at mye av den ønskede likestillingseffekten vil utebli. Ti uker er alt for defensivt.

Kall meg gjerne en rabulistisk pappapermekstremist, men fire uker lengre fedrekvote som Soria Moria-erklæringen legger opp til er dessverre ikke radikalt nok.

Dette med utviding av den totale permisjonstiden er jeg i og for seg enig i, men så lenge fedrekvoten er vesentlig kortere enn den permisjonen som mødre har mulighet til å ta, så kommer det ikke til å funke som likestillingstiltak.

Da vil fortsatt kvinner bli diskriminert ved ansettelser og forfremmelser, fordi det fortsatt er de som er mest hjemme med barn.

Da vil fortsatt menn regnes som sikrere arbeidskraft, få flere lønns- og stillingsopprykk, og jobbe mer overtid. Og de fedrene som dessverre kun er interessert i karrieren vil ha gode kort på hånden når det gjelder å unnlate å engasjere seg noe særlig hjemme.

Og samtidig vil menn fortsatt til en viss grad føle seg som sekundære omsorgspersoner for egne barn, og kvie seg for å kreve mer av den felles, delbare permisjonstiden.

Hvis likestilling i arbeidslivet og i hjemmet er et ønske, så må en fordeling på 50/50 når det gjelder både omsorgsoppgaver og yrkesdeltakelse være det ideelle målet å navigere mot, selv om til og med Steinbitpappa innser at det kommer til å ta tid å komme dit.

I løpet av debatten vi har hatt de siste par månedene, har det for meg blitt tydelig at åtte måneder etter fødselen regnes som et slags minimum når det gjelder mammapermisjonen. Vel, da får den totale permisjonstiden utvides til 16 måneder, hvorav åtte måneder reserveres far. (Det hadde vært noe, men da er jeg redd NHO ville tatt med seg samtlige bedrifter og flyttet inn på hybelen til Rederiforbundet på Bahamas.)

Nei, her er hva Steinbitpappa freidig nok krever av flertallsregjeringen som nå styrer Norge:
  • 54 uker eller mer total foreldrepermisjon

  • 100% lønnskompensasjon, ikke 80% som i dag

  • kompensasjon mellom 6G og mammas og pappas inntekt

  • minst 1/3 av permisjonen til pappa

  • selvstendig opptjeningsrett for fedre, uavhengig av mødres yrkesaktivitet før og etter mammapermisjonen
Når dette er innfridd tror jeg vi skal få orden på sakene!

Makrellfileter (beklager at jeg ikke hadde noen steinbitfilet tilgjengelig)
Filet til en god sjef
Fileten denne gang har jeg lyst til å gi til sjefen min. Hun heter Reidunn, og har kommet oss til unnsetning i en vanskelig situasjon, i og med at vi ikke har barnehageplass og det er en uke til pappapermisjonen er slutt.

Det har allerede lenge vært avtalt at jeg skal jobbe 80 prosent i en periode framover, for å være hjemme med M en dag i uka. Men i tillegg til dette, siden vi ikke har fått oss verken barnehage eller dagmamma, har jeg avtalt med sjefen at jeg kan avspasere en dag i uka i en periode framover, sånn at vi kan få omsorgskabalen til å gå opp inntil M forhåpentligvis får plass i en barnehage. Tusen takk, Reidunn!

torsdag 21. februar 2008

Likelønnskommisjonen støtter Steinbitpappa

Hei hopp hurra, i dag bør nesten alle vi som er for «tvungen likestilling» i foreldrepermisjonen sprette en anstendig flaske cava.

Klokka 09:00 presenteres Anne Enger og de andre i Likelønnskommisjonen sin innstilling i en pressekonferanse hos Regjeringen (overføres direkte på Regjeringens nett-TV).

De som har fått med seg NRKs nyheter i morges vet allerede at hovedsaken er at kommisjonen også anbefaler tredeling av permisjonen: 1/3 til mor, 1/3 til far og 1/3 som kan deles som foreldrene selv vil.

Så kan den sure padda Erna Solberg kalle det overgrep mot familien så mye hun bare vil. Høyre og Solberg har aldri gått i bresjen for likestillingstiltak som fungerer.

onsdag 20. februar 2008

Steinbitpappa fanget av barnehagekøblekkspruten

Beklager at det har vært litt stille i denne bloggen i det siste. Jeg har et halvskrevet intervju med en kjønnsforsker på trappene, men i mellomtiden har Steinbithulen blitt invadert av den store, farlige, åttearmede familie-kraken som kalles barnehagekø.

Vi har nemlig ikke fått barnehageplass ennå, og det er bare snaue tre uker til jeg skal begynne å jobbe igjen. Problem. Kanskje vi kan finne en dagmamma en periode? En som ikke bor på diametralt den andre siden av byen? (Men vil vi låne bort barnet vårt til noen vi ikke ville kjøpt bruktbil av engang?)

Det er synd at slutten av verdens beste tid, som jo foreldrepermisjon er, skal forkludres av bekymringer og praktiske problemer som skyldes at politikerne ikke klarer å innfri barnehageløftet. Full barnehagedekning nå – også i de store, høyrestyrte byene!

Et lite råd til alle som planlegger eller nettopp har fått barn: Søk om barnehageplass i samme sekund som barnet har personnummer. (Eller egentlig i samme øyeblikk som dere har deres første ubeskyttede samleie. ;)

Jeg kommer tilbake med mer. Hei så lenge.

lørdag 9. februar 2008

NHO-Bergesen: Show me the money!

I gårsdagens Dagsavisen gikk NHO-leder Finn Bergesen jr. ut og støttet forslaget om en tredeling av foreldrepermisjonstiden, der en tredel forbeholdes pappaene.

Faste lesere av denne bloggen vet at den foreslåtte endringen støttes fullt og helt av Steinbitpappa, og det er derfor kjekt å kunne notere at også toppen på arbeidsgiversiden i det private næringslivet nå gir sin teoretiske støtte til forslaget. Det vil kanskje kunne få noen av etternølerne i Ap og Sp til å våkne og ta standpunkt i riktig retning.

Men har NHO sagt A, så savner jeg sårt en B. Det koster nemlig herr Bergesen jr. fint lite å bare si at han støtter en tredeling, uten å samtidig klirre med mynt. Jeg håper disse signalene også innebærer at han har tenkt å gjøre noe med de lønnsøkonomiske aspektene som jeg har nevnt i mitt manifest for et par måneder siden:

Arbeidsgivere må [...] gi alle arbeidstakere samme lønnskompensasjon som offentlig ansatte har i dag. På den måte vil det ikke innebære husstandsøkonomisk selvmord om den i familien med best inntekt tar lang permisjon.

Er altså NHO-sjefens ord en implisitt lovnad om en slik kompensasjon? Eller er det kanskje et forsøk på taktisk avledning fra AFP-diskusjonen før vårens lønnsoppgjør? Jeg bare spør.

mandag 4. februar 2008

Hjemmealenepappa i flere døgn! Hjelp!

Kort steinbitbulleteng: Mandag kveld klokka 22.00 presis tok N med seg husmeieriet og dro utenbys på konferanse. Hun er ikke tilbake før sent onsdag kveld.

Dette betyr at M og Steinbitpappa er overlatt helt og holdent til oss selv i mer enn 48 timer, uten andre hjelpemidler enn tre–fire beger utpresset mammasaft i fryseboksen, en hittil uåpnet pakke morsmelkserstatning i kjøkkenskapet (for hva den måtte være verdt), det vanlige arsenalet av babygrøt, fruktpuréer og babymos på glass, samt et nett med spisemodne avocado.

Det er første gang i Ms hittil elleve måneder lange liv at den trygge puppen er bortreist i mer enn tolv timer i strekk.

Ulp. En milepæl, okei, men akkurat nå føles det veldig skummelt. Hva gjør jeg hvis han våkner klokka halv fem i natt igjen? Han har lagt seg til den uvanen etter at han kom litt ut av synk på grunn av øreverk for halvannen uke siden, og da har det eneste saliggjørende vært å få ligge inntil den trygge barmen til mammaen sin og slurpe latte. Men det er altså ikke mulig de nærmeste to døgnene.

Jeg kommer tilbake med en oppdatering i morgen – hvis mulig. Og hvis vi overlever helt fram til torsdag når mamma forhåpentligvis er vel hjemme igjen, så skal jeg mot slutten av uka poste et intervju med en kjønnsforsker som M og jeg var på universitetet og hadde en spennende prat med i ettermiddag.

Oppdatering tirsdag formiddag: M våknet med et vræl kl. 04:00. «Uh-oh», tenkte jeg, «nå er vi i gang.» Han ville slett ikke ha noe av den lunkne, opptinte mammamelken jeg tilbød etter kun få minutter. Jeg så for meg at denne nattens skjønnhetssøvn var å betrakte som tapt eiendom.

Men pussig nok, etter et bleieskift og litt kvalitetsbyssing, fant jeg ut at han gjerne ville ha rent, kaldt vann fra tåteflaske. Han som aldri har likt tåteflaske noen gang tidligere. Han ble rolig og begynte å glippe med øynene. Med ett så jeg antydning til et smil under de tårevåte øynene og den snørrete nesen, gjorde jeg ikke?

M sovnet igjen sånn ca. kl. 05:00, tror jeg. Og jeg selv ikke lenge etterpå.