Hjemmealenepappa i flere døgn! Hjelp!

Kort steinbitbulleteng: Mandag kveld klokka 22.00 presis tok N med seg husmeieriet og dro utenbys på konferanse. Hun er ikke tilbake før sent onsdag kveld.

Dette betyr at M og Steinbitpappa er overlatt helt og holdent til oss selv i mer enn 48 timer, uten andre hjelpemidler enn tre–fire beger utpresset mammasaft i fryseboksen, en hittil uåpnet pakke morsmelkserstatning i kjøkkenskapet (for hva den måtte være verdt), det vanlige arsenalet av babygrøt, fruktpuréer og babymos på glass, samt et nett med spisemodne avocado.

Det er første gang i Ms hittil elleve måneder lange liv at den trygge puppen er bortreist i mer enn tolv timer i strekk.

Ulp. En milepæl, okei, men akkurat nå føles det veldig skummelt. Hva gjør jeg hvis han våkner klokka halv fem i natt igjen? Han har lagt seg til den uvanen etter at han kom litt ut av synk på grunn av øreverk for halvannen uke siden, og da har det eneste saliggjørende vært å få ligge inntil den trygge barmen til mammaen sin og slurpe latte. Men det er altså ikke mulig de nærmeste to døgnene.

Jeg kommer tilbake med en oppdatering i morgen – hvis mulig. Og hvis vi overlever helt fram til torsdag når mamma forhåpentligvis er vel hjemme igjen, så skal jeg mot slutten av uka poste et intervju med en kjønnsforsker som M og jeg var på universitetet og hadde en spennende prat med i ettermiddag.

Oppdatering tirsdag formiddag: M våknet med et vræl kl. 04:00. «Uh-oh», tenkte jeg, «nå er vi i gang.» Han ville slett ikke ha noe av den lunkne, opptinte mammamelken jeg tilbød etter kun få minutter. Jeg så for meg at denne nattens skjønnhetssøvn var å betrakte som tapt eiendom.

Men pussig nok, etter et bleieskift og litt kvalitetsbyssing, fant jeg ut at han gjerne ville ha rent, kaldt vann fra tåteflaske. Han som aldri har likt tåteflaske noen gang tidligere. Han ble rolig og begynte å glippe med øynene. Med ett så jeg antydning til et smil under de tårevåte øynene og den snørrete nesen, gjorde jeg ikke?

M sovnet igjen sånn ca. kl. 05:00, tror jeg. Og jeg selv ikke lenge etterpå.