onsdag 23. januar 2008

Steinbit Wars Episode XIV: Et nytt håp (for tredeling av foreldrepermisjonen)

For lenge, lenge siden i galaksen Soria Moria langt, langt borte, sa Stoltenberg-regjeringen at de skal bruke kraften og utvide fedrekvoten til ti uker.

De begynner å få lovlig dårlig tid. Det bare er halvannet år igjen før det onde Imperiet har bygget ferdig sin likestillingsfiendtlige dødsstjerne og er klare til å slå tilbake i stortingsvalget, med Darth Solberg og keiser Høybråten i spissen, og den innleide hodejegeren Boba Sponheim som løs kanon på dekk. [Metakommentar: Her kunne jeg selvsagt brukt Jabba the Hutt som Sponheim-metafor, men det ville vært ufint. ;]

Men det en liten gruppe rebeller som kaller seg kvinnenettverket i Oslo Arbeiderparti, ledet av den tapre Gro Tvedt Anderssen Skywalker, vedtok i helga å legge press på regjering og stortingsgruppe om å forbeholde en tredel av foreldrepermisjonen til far. De mener mener reell likestilling er umulig uten at det nå gjøres noe drastisk med forelderpermisjonen, og at dagens ordning der kvinner tar det aller meste av foreldrepermisjonen slår tilbake på kvinnene selv. Dette kan du lese om i en artikkel i Dagsavisen fra mandag 21. januar.

Samtidig viser det seg at det er borgerkrig internt i Arbeiderpartiet, der for eksempel intergalaktisk statsråd Manuela Ramin-Osmundsen og prinsesse Anniken Huitfeldt virker ganske uenige i saken om en tredeling av permisjonen er en god ide å innføre allerede i dag. Dette kan du lese om i en annen artikkel i Dagsavisen fra 22. januar, som egentlig handler mest om at barneombud Yoda Hjermann støtter forslaget om en tredeling. Han er en klok jedi som alltid ser saken fra barnets perspektiv.

Også fra sidelinjen kommer det kommentarer, ikke bare her fra Steinbitwookie, men også fra for eksempel TV2 Nettavisens redaktør Han Solo Stavrum, som i sin blogg kommenterer at mer pappaperm er det eneste logiske. Noe av det viktigste han sier der, er: «Når mor blir mye lengre borte fra arbeidslivet, gir det følger. Selv om de færreste arbeidsgivere driver bevisst kjønnsdiskriminering, så blir man fort litt utenfor etter et år på sidelinjen. Derfor er det viktig at omsorgsarbeidet blir fordelt så likt som mulig mellom kjønnene.»

Den islandske modellen
Det feminist-rebellene i Oslo AP altså ønsker seg, er at vi innfører modellen fra den lille planeten Island også her i Norge. [Metakommentar: Herved tror jeg at jeg lar Star Wars-metaforene ligge for denne gang. De begynner å bli ganske tynne.]

Det er sikkert ikke alle som vet så mye om den islandske modellen, annet enn at altså pappaer på Island har krav på en tredel av den ni måneder lange foreldrepermisjonen de nybakte foreldrene blir tilgodesett med, og at familien mister denne permisjonstiden om ikke far tar den ut.

Men av erfaringene som islendingene har gjort seg etter at de innførte denne modellen i 2000, har jeg spesielt bitt meg merke i fire eksempler, og alle er mer eller mindre tydelige signaler om at større likestilling oppnås ved å reservere mer av permisjonen til pappaene:

  1. Tradisjonelle mannsarbeidsplasser må begynne å planlegge med at barnefødsler er noe som skjer blant de ansatte, slik kvinnearbeidsplasser alltid har måttet
    Etter at den nye modellen ble innført, ble det en stor mediesak da Reykjavik brannstasjon måtte søke om økte bevilgninger til å rekruttere vikarer. De hadde visst ikke planlagt med at det plutselig var en hel bønsj med ansatte som tilfeldigvis skulle ha foreldrepermisjon omtrent samtidig. Jeg er sikker på at dette er noe personalledelsen på enhver skole, barnehage eller sykehjem tar som en selvfølge.
  2. Flere menn opplevde at stillingene eller arbeidsoppgavene deres «forsvant» mens de var ute i pappapermisjon
    Dette har jo dessverre nybakte mødre opplevd i uminnelige tider, og heldigvis fins det lover mot sånt. Det er jo selvsagt ikke en ønskelig effekt av at likestillingen øker, men i en overgangsfase er det en klar indikator på at menn og kvinner i arbeidslivet er i ferd med å bli «likere».
  3. Lønnsgapet minsker faktisk på Island*
    I motsetning til i Norge, der lønnsgapet mellom kvinner og menn har stått stille eller økt de siste 20 årene, har Island opplevd en reduksjon på seks prosent på 2000-tallet.
  4. Antallet barnefødsler øker på Island*
    Jepp. Etter mange år med nedgang i fertilitetsratene, har Islendingene nå tydeligvis fått et politisk push for å droppe prevensjonen. (Kanskje vi menn kategorisk skal beholde kondomene på helt til dagens og kommende stortingsrepresentanter innser at det ikke vil bli født en eneste liten ny skattebetaler som i framtida kan finansiere deres lønn, hybel eller pensjon? ;)
Kilde for eksempel 1 og 2: Parental Leave in Iceland Bringing the Fathers in, Developments in the Wake of New Legislation in 2000 (PDF), av Ingólfur V. Gíslason.

* Eksempel 3 og 4 har jeg ikke foreløpig klart å få verifisert med signifikante funn i publiserte forskningsarbeider, men flere andre medier skriver det, så da må det jo være sant. ;)

Jeg mener at Stortinget bør vedta tredelingen allerede neste gang representantene kommer luntende etter frokost. Hvis du fortsatt er i tvil, les Steinbitpappas foreløpige manifest.

Oppdatering 23. januar kl. 10.30: I dagens utgave av Dagsavisen går likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen langt i å innrømme at regjeringen ikke har tenkt å innfri Soria Moria-løftet om utvidning av den totale permisjonstiden til ti ukers fedrekvote.

Jaha?

Begrunnelsen hennes er at vi har for høy sysselsetting her i landet til å kunne ta oss råd til at staten sponser fire ekstra uker på heltid hjemme med den oppvoksende slekt – inntil ca. 30 000 skattebetalte bruttokroner for en pappa som tjener 400 000 eller mer. Finansdepartementets utregning viser at det vil koste mellom 600 og 680 millioner kroner i året.

Jeg mener dette er en avsporing av debatten og et vikarierende argument, siden det er godt med arbeidsdyktige hender som gjerne vil settes i sving både i Norge (ufrivillig deltidsarbeidende, innvandrere, trygdede som gjerne vil jobbe, seniorer og pensjonister), i EU (så lenge vi ikke bidrar til sosial dumping, vel å merke) og i land utenfor Schengen-festningen.

Og til den økonomiske argumentasjonen om at det blir for dyrt – hvis jeg kan få lov til å fortsette å avspore debatten – så var det til sammeligning i fjor vår tydeligvis ikke noe problem for Arbeiderpartiet å riste mellom fem og seks ganger beløpet ut av det statlige skjorteermet for hastekjøp av militærfly til 3,66 milliarder.

Men okei, hvis det skal værra på den måten får regjeringen i så fall pinadø sørge for å reservere vesentlig mer av den eksisterende permisjonen til pappa. Det skaper jo ikke egentlig noen merutgifter på statsbudsjettet, annet enn det som eventuelt skyldes lønnsgapet mellom kvinner og menn.

Noe annet vil være et stort svik mot ikke bare fedre og deres nåværende og framtidige babyer, men også mot likestillingsarbeidet i sin helhet.

2 kommentarer:

Erik A. Schyberg sa...

Selv om ikke fru Osmundsen deltok i Soria-Moria forhandlingene, skal jeg si til henne neste gang jeg ser henne: "Du jugde, du!".

Sissel sa...

syns du når lovlig mye blogging til å være permittert småbarnspappa;-)