torsdag 3. januar 2008

En håndfull tid som renner ut mellom fingrene

Jeg har hatt som ambisjon siden flere uker før jul å skrive et innlegg om foreldrepermisjon og hva man bruker tiden til.

Men jeg har dessverre ikke hatt tid. Før nå. Her kommer det, i to deler, den første i dag, den andre i morgen. Kanskje.

For permisjonstid er ikke helt som annen tid. Selv om enkelte personer rundt meg ønsket meg en god «ferie» da jeg gikk ut i permisjon (innlysende nok menn uten egne barn begge to), er det selvsagt akkurat som jeg ble forklart på forhånd: Det er søren ikke mye dødtid som heltids omsorgsperson for en ganske mobil nysgjerrigper på et snaut år.

Alt jeg ikke har hatt tid til

Diagram over hva jeg ikke rekker

Her er lista over alt jeg slett ikke har rukket noe særlig av i de to månedene som har gått siden jeg startet denne pappapermisjonen:
  • Skrive blogg: Jeg signaliserte allerede i første blogginnlegg at jeg kom til å blogge når jeg hadde tid. En stund klarte jeg ca. en posting i uka, men etter at julestria og en døll influensa invaderte meg i midten av desember har det vært fryktelig stille. Vi får se hvordan det blir framover.
  • Slurpe cappucino på kafe med kompiser i pappaperm: Fordi statistikken er så begredelig – bare 15 prosent av fedrene tar mer enn fedrekvoten – er det faktisk nesten ingen av gutta som har permisjon samtidig med meg, selv om ganske mange driver og får barn for tiden. Men jeg har jo venninner og kvinnelige kollegaer som har mammaperm, da, så helt espressofri har ikke tilværelsen vært. Tok til og med en øl med en mammapermist for noen uker siden. Det føltes herlig dekadent med baby på fanget og bayer på bordet. ;)
  • Lage middag til N før hun kommer hjem fra jobb: Middag ferdig klokka halv fem har kun skjedd et par ganger, når M en sjelden gang har sovet nærmere to timer ettermiddagsblund.
  • Støvsuge og vaske gulv og sånn: Aldri har hybelkaninene boltret og formert seg mer livlig enn akkurat nå. Og når M i tillegg har begynt å spise brød, noe som i startfasen resulterer i vill sjonglering med påsmurt bakverk og påfølgende smule-og-leverposteikaos på kjøkkengulvet, er det nesten så vi vurderer å sy en heldekkende kondomdrakt i mikrofiber som M kan krabbe rundt i og dra med seg det verste på sin ferd. Og hver dag lovpriser vi oppvaskmaskinen – livskvalitet i hver eneste syklus!
  • Lese avisen: Å skumme igjennom hele Dagsavisen hver dag var faktisk noe jeg trodde jeg skulle rekke. Men nei, det blir fremdeles mest i helgene at det er mulig. Jeg kunne sikkert droppet å se Top Gear, Ut i naturen, Schrödingers katt, Nytt på nytt, The Wire og de sikkert fire–fem andre faste TV-programmene jeg velger å doper ned hjernen med, til fordel for både aviser, tidsskrifter, romaner, fagbøker og annen litteratur, men det skjer ikke.
  • Komme ajour med Flickr-bildene mine: Jeg har fortsatt et etterslep på to måneder i Nikons råformat å etterbehandle. Vi snakker novemberbilder. I januar.
  • Skrive videre på boken min: Selvsagt har også jeg en «Hjalmar Ekdalsk livsløgn» som jeg koser meg med i form av et halvskrevet bokprosjekt. Den kommer til å bli kjempebra når den blir ferdig en dag. Men ikke i dag. Og neppe i morgen.
  • Pusse opp: Jeg har hørt om dem som bruker deler av pappapermisjonen til å pusse opp barnerommet eller badet eller bytte kjøkken eller noe sånt. Dette har vi heldigvis aldri hatt noen ambisjon om i løpet av denne permisjonen – leiligheten får duge som den er. At noen faktisk klarer å pusse opp i løpet av pappapermisjonen virker for meg helt ubegripelig. Når gjør de det? Har de beinhard selvdisiplin som gjør at de aldri føler behov for å sette seg se på TV når babyen endelig er i seng? Tar de halve natten til hjelp? Sover resten av familien med hørselsvern? Eller doper de ned ungen etter frokost så det blir noen timers arbeidsro mens det faktisk er lyst ute? Eller er mamma hjemme og tar seg av barnet også i pappas permisjon? (Det er i så fall en familietragedie i ordets rette forstand.) Nei, maling og tapet på gutterommet må vente til M eventuelt selv begynner å klage høylytt over de egghvite veggene med sin egen dekorative toddlertagging i 0–1 meters høyde.
Oops! Der våknet M akkurat fra formiddagsblunden, så jeg må forlate macen for denne gang. Dette var altså en del av det jeg ikke har gjort i det siste. I morgen (antakelig) skal du få høre hva jeg faktisk har brukt dagene til.

3 kommentarer:

NinaVØ sa...

Ti-hi, jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din, babytid er travel tid. Det pussige er - når man er hjemme med nr to føles plutselig babytid som ferie! Et mysterium.

Toyni sa...

Dette er gammelt nytt under solen for oss erfarne permisjonsmennesker. Det store spørsmålet blir selvsagt: Har du dårlig samvittighet for at du ikke fikk gjort dette? Har du? Vær så snill å si nei.

Mr Jorgen sa...

Hi hi, tusen takk for kommentarene! Ninavø, det høres nesten litt for fristende ut ... men nei, ikke foreløpig. ;)

Og til ditt spørsmål, Toyni: Nei, på ingen måte. Jeg har verdens aller beste samvittighet for alt jeg gjør og ikke gjør nå i permisjonstiden. Pappaperm har virkelig vært den beste tiden i mitt liv så langt. (Det blir en utfordring å overgå dette for de skarve 40–45 årene jeg statistisk sett har igjen. Ulp. ;)

Selv om det kanskje virker litt ekstremt, føles det nesten som et privilegium å helt uten stress eller vrien familielogistikk kunne transportere en litt sliten pjokk til legen og få konstatert øreverk, slik som i dag. :)