Fileter og kråkeboller igjen

Fileten går til: Kaia Storvik, journalist

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om verneplikt her i denne bloggen, for militæret har jo ingenting med barneomsorg å gjøre, men så dukket det plutselig opp en debatt i mediene som gjorde det tvingende nødvendig.

Kaia Storvik er journalist i Dagsavisens politiske redaksjon, og har skrevet en briljant kommentar sist lørdag om nøyaktig hvordan dette med menns verneplikt og kvinners fødsler IKKE har noe med hverandre å gjøre. (Så er den misforståelsen ryddet av veien en gang for alle.) Og om hvorfor verneplikt for kvinner er en naturlig konsekvens av og forutsetning for likestilling på andre områder. (Hvis man er for allmenn verneplikt, vel å merke. Det trenger man jo ikke være, men da får gutta få slippe også.)

Kråkebolla går til: KIWI, butikkjede

Jeg ser ikke mye på reklame-TV, det skal jeg innrømme, men jeg fikk skikkelig kråkebollelos da jeg tilfeldigvis så KIWIs nyeste tv-reklame på Zebra-kanalen før Livet under vann med Steve Zissou-filmen tirsdag kveld. Faktisk så alvorlig at jeg rett og slett ikke klarte å se filmen, men i stedet måtte skru av for å skrive om den hjernedøde reklamefilmen her på Steinbitpappa-bloggen. Den ca. tretti sekunder lange horrorfilmen handler i sin helhet om en tussete foreldrepermisjonsgruppe som er kjemisk fri for pappaer. Reklamens budskap overskygges totalt av både den fordummende framstillingen av mammaer (det er ikke pappaer som skal føle seg mest fornærmet, for å si det sånn) og av de koagulerte kjønnsrollene den formidler. God bedring til KIWI og Norgesgruppen – vi handler bleier andre steder inntil videre.

Hva med «Thanks Dad, we love it»?

What happened to "Thanks Dad, we love it"?
Originally uploaded by mrjorgen

Her kjøper jeg inn en tyggeposeduppeditt som gjør at den lille tannsettende makuleringsmaskinen skal kunne gomle på frukt og grønnsaker og annen moro uten å automatisk sette dem på tvers i halsen og krepere på smertefullt vis.

Men så viser det seg altså, i en liten snakkebobletekst i nederste venstre hjørne av emballasjen, at jeg ikke er i målgruppa for produktet engang. «Thanks Mom We love it» står det. Skandale! Det er sånn at jeg nesten vurderer å ta produktet med tilbake til butikken for å klaske det indignert i disken og si at de må gjøre bedre enn dette.