Tiden er ute

I dag er pappapermisjonen dessverre ugjenkallelig over. Det er søndag 9. mars, og jeg skal stille skolerett på jobb i morgen tidlig etter nitten strake uker som heltidspappa med M.

Pappapermisjon på minimum fire måneder anbefales herved på det varmeste til alle nybakte fedre. (Enten de i utgangspunktet ønsker det eller ikke. ;)

Det har virkelig vært den beste tiden i mitt liv så langt.

Men dette er ikke noe tidspunkt for sentimentalitet. Jeg har fortsatt masse usagt når det gjelder foreldrepermisjon og rollen som pappa, og derfor kommer jeg til å fortsette å skrive i denne bloggen så ofte jeg klarer også i en periode framover. Kanskje helt til tredeling av permisjonen er et faktum. Følg med!

Psst. En enkel måte å følge denne bloggen er å abonnere på Steinbitpappas RSS-feed. Hvis du vet hvordan RSS fungerer, er lenken du limer inn i din RSS-leser som følger: http://steinbitpappa.blogspot.com/feeds/posts/default

Og hvis du aldri har brukt RSS, anbefaler jeg deg å begynne med det så snart som mulig, dersom du liker å følge med på nyheter og annet dynamisk stoff på verdensveven.

Endelig pappaperm! :)

Mr Management og Mr Jorgen

Hils på min nye arbeidsgiver. Det er han til venstre på bildet. La oss kalle ham M, for «Management». (Hvis du har sett den formidable TV-serien Carnivàle skjønner du hva jeg mener. ;)

I dag er første dag som heltidspappa. Det er mandag morgen, og jeg skal utrolig nok ikke jobbe et fullt dagsverk for noen andre enn denne lille fyren før 10. mars. Det er rart. Men det känns helt rett, helt rett, även om jag får jobba hårdt, for å sitere mitt favorittband, Ital Skurk.

Det blir en gradvis overgang, siden mammaen (la oss kalle henne N) fortsatt har to ukers ferie fra sin jobb før hun skal tilbake. Men jeg vil ikke kalle det som nå skal skje for ferie for noen av oss. Snarere en slags prosjektoverføring. I løpet av to uker må jeg selv ha internalisert timeplanen for soving og mating, slik at teamet som N møter når hun kommer hjem fra jobb ikke er i fullstendig oppløsning hver eneste ettermiddag.

Foreløpig er det ikke så fryktelig mye som er så revolusjonerende forskjellig. M våknet klokka 07:00 som vanlig. Han fikk litt flytende frokost av N som vanlig. M kravlet, pludret og tøyset med oss noen minutter i senga som vanlig, og vi hørte Østlandssendinga på P2 før M og jeg sto opp, som vanlig. Jeg lagde babygrøt som vanlig, og frokosten forløp nøyaktig slik den pleier, mens N fikk seg en drøy halvtimes forlenget skjønnhetsøvn, som hun pleier.

De tingene som faktisk er litt forskjellig med denne dagen, er at jeg foreløpig ikke har fått av meg pysjen, at jeg selv ikke har fått i meg noe frokost ennå, men at jeg i hvert fall har drukket to kopper japansk sencha, noe jeg aldri rekker de dagene jeg skal på jobb.

Og mer rekker jeg ikke skrive nå, for jeg må leke litt med Management før han skal få sin formiddagsblund i ni-halv-ti-tida. Men da kan du jo høre litt på Ital Skurk i Last FM-playeren til høyre hvis du vil.

Ha en fin dag! Det skal iallfall jeg. :)

Hvorfor «lang» pappapermisjon?

Det fins mange grunner til å ta lengre pappaperm enn den seks uker lange fedrekvoten, og alle er gode.

En av dem er å hjelpe kvinnene litt i arbeidslivet. Mange kvinner i «fruktbar alder» opplever å bli forbigått i ansettelsessituasjoner fordi arbeidsgiveren ikke tør ansette noen som de tror det kan være sannsynlig at forsvinner ut i en lengre permisjon. Det har selvsagt ikke arbeidsgivere lov til, men de gjør det likevel.

Noe jeg nylig skrev på Underskog, i tråden «Er kvinner på 30 paria i arbeidslivet?»:

«Jeg tror vi gutter holder nøkkelen til løsningen sammen med dere jenter. Hvis vi alle begynte å dele foreldrepermisjonen jevnere mellom oss, aller helst 50/50, så ville det bidra vesentlig til å jekke ned de kortsiktige arbeidsgiverne som tillater seg å tenke slike dinosaur-tanker.
Kjønnsforsker Knut Oftung uttrykte det veldig treffende i en artikkel jeg leste for noen uker siden. Jeg klarer ikke spa opp sitatet akkurat nå, men det han sa (sånn cirka) var at det er veldig viktig at menn begynner å ta lang pappapermisjon, for dermed blir vi nemlig like «usikker arbeidskraft» som kvinner.»

Hva er Steinbitpappa?

Jeg har fire måneders pappapermisjon fra 5. november. Det har jeg tenkt å skrive noe om. Ikke hver dag, men så ofte jeg får tid. (I følge dem som foreløpig kan mer enn meg om dette, så er tid et knapphetsgode også i foreldrepermisjonen. :)

Dette høres kanskje i utgangspunktet ikke så spennende ut, men jeg skal prøve å skrive på en underholdende måte, og kanskje også bli litt politisk innimellom. Så får vi se, da.

---

Grunnen til at denne bloggen heter Steinbitpappa, er fordi det hos steinbiten er pappafisken som ruger ut eggene. Det lærte jeg i hvert fall i et innslag på Dagsrevyen (eller var det Schrödingers katt?) fra akvariet Atlanterhavsparken i Ålesund. Den tilsynelatende ganske fryktinngytende fisken har altså et maskulint omsorgsinstinkt som mange hanndyr (inkludert oss Homo sapiens) burde misunne den. Ingen sammenligning for øvrig. ;)